Mellom 2011 og 2014 gjennomførte Jehad Yasen den lange og farefulle reisen fra Syria – gjennom Jordan, Tyrkia og Hellas – til Norge for å søke asyl. Landet hans var ikke trygt lenger, verken for ham eller barna hans. Han opplevde å bli skutt på av skarpskyttere, og han måtte krysse Middelhavet på en usjødyktig, oppblåsbar båt. Men han overlevde.
Det er det mange som ikke gjør. Reisen Jehad gjennomførte, har stjålet – og fortsetter å stjele – livene til tusenvis av mennesker. Siden 2014 har mer enn 22 000 mennesker druknet i forsøket på å krysse Middelhavet.
Jehad ankom Norge sent en kald aprilnatt i 2014. En av de første som hilste på ham, var en kvinnelig politibetjent. Hun tok imot Jehad med et smil, roet ham ned – og fant et sted han kunne hvile for natten. Selv drosjesjåføren på den korte turen til stasjonen hadde tilbud Jehad å bli hos ham. dersom stasjonen var stengt. «Det var generøsitet fra første sekund, og folk ønsket å hjelpe», sier Jehad. «I Norge var jeg velkommen – og trygg.»
Men hvorfor Norge? Svaret er kanskje overraskende. Mens han var i Hellas, så Jehad en video på YouTube. Den var fra Oslo kommune og handlet om et sosialt eksperiment: En gutt på rundt 10 eller 12 år satt tynnkledd på et busstopp om vinteren. Alle kom bort til gutten og tilbød ham frakken sin – og spurte om han trengte mer hjelp. «Jeg tenkte “ja!”», sier Jehad. «Folket her er så snille. Dette er landet jeg vil at barna mine skal vokse opp i.»