Det finnes selvsagt ingen enkel oppskrift på å bygge et teknologisk økosystem fra bunnen av, men vi kan dra viktige lærdommer fra å dykke ned i hvordan de oppstår organisk. Det er her NTHs (nå NTNU) såkalte superkull fra 1991 kommer inn i bildet.
På den tiden var ordet «entreprenør» lite brukt, og refererte stort sett til mindre byggentreprenører. Derfor er det smått utrolig at en liten gruppe ambisiøse og hardtarbeidende mikroelektronikk-studenter fra Trondheim skulle ende opp med å skape banebrytende teknologiselskaper med global innvirkning.
Selv om gruppen ikke satt midt oppe i en gründerkultur slik vi kjenner den i dag, befant de seg allikevel i et stimulerende universitetsmiljø som oppfordret til eksperimentering og utenfor-boksen-tenkning. Det vrimlende fakultetet var alltid oppdatert på både den nyeste vitenskapen og de ferskeste bransjeutfordringene.
Ikke bare hadde det et aktivt samarbeid med MIT, men det skapte også en arena der universitetsforskning møtte forretningsbehov. Og enda viktigere: Det hadde engasjerte professorer med ekte pedagogisk talent og en vilje til å støtte studentene sine med selv de merkeligste sysler.
Sist, men ikke minst hadde denne klassen også lokale forbilder når det kom til å tjene penger på teknologi. Trondheim hadde allerede et halvleder-selskap i byen, Nordic Semiconductor, grunnlagt så tidlig som i 1983. Selv om Nordic Semiconductor ikke var den utrolige markedslederen de er i dag, var de fremdeles en ledestjerne og et bilde på hva som var mulig gjennom teknisk kløkt og forretningssans. Og siden de holdt til rett ved NTHs campus, ble de også lagt merke til av studentene.